Forskjeller Team Lead vs. Scrum Master: Er begge deler mulig?

Scrum Master vs. teamleder: En Scrum Master og en teamleder har ulike roller og ansvarsområder i en smidig kontekst, selv om det kan være en viss overlapping avhengig av organisasjonen og hvordan de strukturerer teamene sine. Nedenfor finner du noen forskjeller mellom de to rollene.

Jeg skal også se nærmere på når og hvordan det er mulig å fylle begge rollene samtidig. Så mye på forhånd: Det er ikke ideelt.

Først og fremst bør det sies at det ifølge Scrum Guide ikke finnes noen Team Leader i et Scrum-team – det finnes bare en Scrum Master, en Product Owner og utviklingsteamet. Dette observeres imidlertid ofte annerledes i praksis.

Her er altså noen grunnleggende forskjeller mellom en Scrum Master og en Team Leader. Én ting bør sies om dette – de er naturligvis forenklet og vil i praksis sikkert ikke alltid utøves nøyaktig slik.

1. Fokus på prosess kontra fokus på resultater:

   • Scrum Master fokuserer først og fremst på Scrum-prosessen og på å sikre at teamet følger de smidige prinsippene og Scrum-retningslinjene. Fokuset ligger på å fjerne hindringer, forbedre produktiviteten og optimalisere prosessen.
   • En Team Leader er derimot mer fokusert på å nå teamets mål og resultater. Teamlederen tar ofte en lederrolle for å sikre at teamet når målene sine og samarbeider effektivt. I tillegg har vedkommende ofte en teknisk bakgrunn, for eksempel som Senior Developer, og har eventuelt dermed også som mål å videreutvikle juniorutviklere faglig – men i mindre grad menneskelig.

2. Ansvarsområder:

   • Scrum Master er ansvarlig for å sikre at teamet forstår Scrum-prosessen, følger den og kontinuerlig forbedrer den. Fokuset ligger på å skape et optimalt miljø for teamet.
   • En teamleder er mer ansvarlig for teamets prestasjoner og resultater. Dette kan omfatte ressursplanlegging, målsetting, medarbeidersamtaler og generell teamledelse.

3. Teamledelse vs. tilrettelegging:

   • Teamlederen har en mer aktiv rolle i teamledelsen og gir klare instruksjoner for å sikre at teamet når sine mål. Teamlederen kan også være ansvarlig for teammedlemmenes karriereutvikling.
   • Scrum Master, derimot, har en mer støttende og tilretteleggende rolle. Fokuset ligger på å skape et miljø der teamet kan jobbe selvstendig og fjerne hindringer som kan stå i veien for fremdriften.

4. Myndighet og beslutningsmyndighet:

   • En teamleder har vanligvis mer autoritet og beslutningsmyndighet enn en Scrum Master. Teamledere kan ha direkte myndighet til å ta beslutninger og styre ressurser.
   • Scrum Masteren har vanligvis ingen direkte beslutningsmyndighet over teamets arbeid, men jobber heller for å sikre at teamet opptrer på en selvorganisert måte. Hindringer identifiseres og sendes videre til de rette personene for å bli løst.

5. Hierarki og autoritet:

   • Scrum Master: Scrum Master har som regel ingen disiplinerende myndighet over teammedlemmene. Deres autoritet er mer basert på påvirkning og coaching.
   • Teamleder: Teamlederen har ofte disiplinæransvar og kan ha direkte innflytelse på teammedlemmenes karriereutvikling.

6. Målsetting:

   • Scrum Master: Scrum Master har som hovedmål å sørge for kontinuerlig forbedring av teamet og den smidige prosessen.
   • Teamleder: Teamlederen har som mål å maksimere teamets effektivitet når det gjelder å nå sine faglige mål.

"Mange teammedlemmer tør ikke å si ifra!"

Løs denne utfordringen

"Vi oppdager for mange uventede problemer og bugs på et sent tidspunkt!"

Løs denne utfordringen

"Hvorfor tar det meg noen ganger flere timer å forberede et enkelt tilbakeblikk?"

Løs denne utfordringen

Som nevnt ovenfor er det ikke lenger klassisk Scrum hvis man har en klassisk teamlederrolle i teamet. 

Likevel gjør mange bedrifter det annerledes og har eventuelt begge rollene. Hvis det nå en gang er slik – hva bør man da være oppmerksom på?

1. Tidsbyrde:

   • Begge rollene krever tid og engasjement. Faren er at personen blir overbelastet, spesielt hvis kravene og ansvaret for begge rollene i en organisasjon er høye.

2. Potensial for konflikt:

   • Det kan oppstå konflikter mellom kravene og prioriteringene til de to rollene. For eksempel kan fokuset på prosessoptimalisering (Scrum Master) komme i konflikt med teknisk ledelse og beslutningstaking (Team Lead).

3. Interessekonflikter:

   • Det kan være vanskelig å opptre objektivt og upartisk, særlig når det gjelder disiplinærsaker eller individuelle medarbeidersamtaler.

4. Selvorganisering av teamet:

   • En av hovedoppgavene til Scrum Masteren er å gjøre teamet i stand til å organisere seg selv. Hvis samme person også er teknisk leder, må man sørge for at teamets selvorganisering ikke svekkes.

5. Avklaring av roller:

   • Det er viktig å definere klare forventninger og grenser for de to rollene, slik at teamet og organisasjonen forstår ansvarsfordelingen.

6. Videre opplæring og støtte:

   • Det kan være nyttig å få opplæring eller støtte i begge rollene for å sikre at personen er kjent med både de nyeste agile praksisene og de nødvendige tekniske ferdighetene.

7. Kontinuerlig refleksjon og tilpasning:

   • Det er viktig å jevnlig reflektere over og vurdere hvor effektivt dobbeltrollen utøves. Det kan være nødvendig med justeringer for å sikre at begge aspekter av rollen ivaretas på en tilfredsstillende måte.

8. De riktige verktøyene:

   • Det finnes verktøy som kan effektivisere arbeidet til både teamlederen og Scrum Masteren betraktelig, for eksempel Echometer (mer om dette nedenfor). Disse verktøyene bør brukes aktivt.

Det kan absolutt være fordeler ved å ha én person i begge rollene, for eksempel en sterkere integrering av teknisk og prosessuell ledelse. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på de utfordringene og potensielle konfliktene som er nevnt ovenfor. I noen organisasjoner har man bevisst valgt denne dobbeltrollen, mens andre skiller strengt mellom de to rollene.

Den neste grafikken leder godt over til vårt neste avsnitt – et lite tips: En-til-en-møter er i begge roller et av dine største verktøy for å gjøre teamet ditt vellykket.

Kontinuerlig forbedring er et av kjernetemaene til en Scrum Master – og blir ofte nedprioritert hvis rollen bare utøves ved siden av andre oppgaver. I slike tilfeller kan Echometer hjelpe. Det ble utviklet spesielt for team som kanskje ikke har en dedikert fulltids Scrum Master for teamet sitt.

På den ene siden hjelper Echometer med teamcoaching ved hjelp av et retrospektivt verktøy, men også med et verktøy for én-til-én-møter. Verktøyet fokuserer på å effektivisere alle teamledere fra smidige team som har regelmessige én-til-én-møter.

Gjør 1:1-møtene dine spennende, mål trender og, fremfor alt, gjør fremskritt i utviklingen av programvareutviklerne dine!

Prøv gjerne en av våre maler, se nedenfor. Den følgende malen er en standardmal for for eksempel en-til-en-møter hver fjortende dag. Den inneholder også en målbar “stemningssjekk” til slutt, som du selvfølgelig kan tilpasse:

👋 Velkommen og bli kjent

• Hvordan er været akkurat nå i prosjektet / oppgavene dine?

📕 Temaer ansatt [Navn]

• …

👈 Temaer leder

• Hva gikk bra?
• Utfordringer?
• Neste prioriteringer?

⁉️ Stemningssjekk (undersøkelse)

Åpne malen i 1:1-verktøyet

Det er ikke ideelt og anbefales ikke å påta seg rollene som Scrum Master og teamleder samtidig. Samtidig er dette sannsynligvis en realitet i mange team. I så fall krever rollen nøye tidsstyring, tydelig kommunikasjon og evnen til å veksle mellom prosessorientert coaching og teknisk lederskap.

Selv om det er mulig, bør team og organisasjoner ta hensyn til utfordringene og eventuelt vurdere en klar oppgavefordeling for å sikre effektivt smidig samarbeid.

Til slutt, en påminnelse: Hvis du har lyst til å prøve hvordan det føles å videreutvikle teamet ditt med verktøyet vårt: Du kan starte en agil retrospektiv nedenfor uten innlogging, i dette tilfellet en “Keep, Stop, Start”-workshop. 

Alternativt kan du videresende nettstedet vårt til de ansvarlige kollegene: www.echometerapp.com.

Hvordan

Behold Stop Start Retro: Slik foregår retroen

1. Tilfeldig Icebreaker (2–5 minutter)

   Echometer gir deg en generator for tilfeldige innsjekkingsspørsmål.

2. Gjennomgang av åpne tiltak (2–5 minutter)

   Før man begynner med nye temaer, bør man snakke om hva som har skjedd med tiltakene fra tidligere retrospektiver for å kontrollere effektiviteten. Echometer lister automatisk opp alle åpne action items fra tidligere retroer.

3. Diskuter retro-temaer

   Bruk de følgende åpne spørsmålene for å samle de viktigste innsiktene deres. Først skjuler alle seg for seg selv. Echometer lar deg avdekke hver kolonne i retro-tavlen individuelt for deretter å presentere og gruppere tilbakemeldingene.

   • Fortsett: Hva skal vi beholde?
   • Stopp: Hva skal vi stoppe med?
   • Start: Hva skal vi begynne å gjøre?

4. Catch-all-spørsmål (anbefales)

   Slik at også andre temaer har en plass:

   • Hva annet vil du snakke om i retroen?

5. Prioritering / Stemmegivning (5 minutter)

   På retro-tavlen i Echometer kan dere enkelt prioritere tilbakemeldingene med stemmegivning. Stemmegivningen er selvfølgelig anonym.

6. Definere tiltak (10–20 minutter)

   Via pluss-symbolet på en tilbakemelding kan man opprette et lenket tiltak. Er du ikke sikker på hvilket tiltak som er det riktige? Åpne da i stedet et whiteboard om temaet via pluss-symbolet for å idémyldre om grunnårsaker og mulige tiltak.

7. Checkout / Avslutning (5 minutter)

   Echometer lar dere samle inn anonyme tilbakemeldinger fra teamet om hvor nyttig retroen var. Dette resulterer i ROTI-score («Return On Time Invested»), som dere kan spore over tid.

Behold Stop Start Retro

Fortsett: Hva skal vi beholde?

Stopp: Hva skal vi stoppe med?

Start: Hva skal vi begynne å gjøre?

Åpne denne retroen nå