Psykologisk bakgrunn
I psykologien finnes det knapt en teknikk som er bedre egnet til å øke motivasjonen: gode mål. I noen bedrifter er det fortsatt vanlig å si: "Gjør ditt beste." Likevel er det bevist: Konkrete, ambisiøse mål fører nesten alltid til bedre prestasjoner.
For å sette deg et godt mål bør du for det første ta hensyn til SMART-formelen, og for det andre, og fremfor alt, forskjellen mellom læringsmål og prestasjonsmål. Hvis det ikke sier deg noe, kan du ta en titt på vår bloggartikkel om det.
For gjennomgang i Retro
Så siden mål er så viktige: Hvor står du her? Legger du merke til SMART-regelen og den Forskjell mellom Lærings- og prestasjonsmål?
For å reflektere over målene dine i teamet og eventuelt revidere dem, kan følgende være til hjelp for deg varene våre (se også kategorien "Teammål" i vareutvalget vårt):
- Mål: Målene mine er i tråd med målene til kollegene mine.
- Vårt nåværende teammål er delt inn i nok delmål.
- Vi jobber sammen mot ett eller flere klare mål.
Hvis du ber om tilbakemelding fra teamet før retroen, får du en "objektiv" oppfatning av teamet. På denne måten kan du besvare følgende spørsmål på en god måte: Har dere et mål –, og i så fall, har alle det samme målet i tankene? Er det delt inn i tilstrekkelig mange delmål? Har alle et klart definert, målbart delmål? Er delmålene tilpasset hverandre?
Hensikten med retroen er å skape større klarhet rundt målene i teamet og sikre at dere har satt "gode mål" (i henhold til de nevnte kriteriene).
Hvis du er misfornøyd med målene dine, kan du sette deg et nytt mål. Til dette kan du gjøre øvelse 1. Hvis du allerede har et godt mål (eller etter øvelse 1), kan du gjøre øvelse 2 og eventuelt gjøre en pre-mortem.
Øvelse 1: Sett deg et nytt mål
Følgende fremgangsmåte kan brukes som utgangspunkt for å definere et nytt eller bedre mål (varighet: ca. 30 min.):
- 5 minutter: I henhold til Delphi-metoden: Hver deltaker tenker individuelt på et nytt eller bedre mål. På forhånd kan du påpeke at dette målet også kan defineres uavhengig av "arbeidsmålene", dvs. at det kan referere til myke faktorer: Kommunikasjon, konfliktberedskap eller kunnskapsutveksling.
- Eksempel: Alle skal spise lunsj med hverandre én gang 1:1 i løpet av den neste måneden. De snakker om aktuelle problemstillinger og utfordringer. (Dette vil sannsynligvis ha en positiv effekt på ulike mål).
- 10 minutter: I neste trinn diskuteres målene i smågrupper, og hver gruppe blir enige om f.eks. to til tre forslag.
- 2 minutter per gruppe: Nå presenterer hver gruppe de to målene sammen. Disse nedtegnes skriftlig slik at alle kan se dem.
- 10 minutter: Målene prioriteres –, f.eks. ved å sette prikker –, og man blir enige om et mål.
Det sier seg selv at det er viktig at dette målet diskuteres jevnlig (for eksempel i retrospektivet) og om mulig oppnås, slik at teamet utvikler mestringstro.
Dette er også grunnen til at det ikke er tilrådelig å sette seg flere ambisiøse mål: Det er bedre å begynne i det små. Muligheten til å sette flere mål vil komme igjen. Fordi du bør sette deg nye gode mål regelmessig (for eksempel hver tredje måned) for ikke å planlegge for langt frem i tid.
Når du er ferdig, kan du legge til enda en øvelse: pre-mortem.
Øvelse 2: Pre-mortem
Mange mennesker ser alltid fare og risiko. Pre-mortem-metoden utnytter denne evnen og forvandler disse bekymringene til produktive ideer. I en pre-mortem stilles følgende spørsmål:
- Hvis dere ikke nådde målet, hva er årsaken til det?
Her kan Delphi-metoden brukes på tilsvarende måte (se øvelse 1). Risikofaktorer kan samles inn og diskuteres (først individuelt og deretter i små grupper). Disse kan deretter gjennomgås fortløpende på nytt. Dette gir deg et perfekt grunnlag for å finne måter å overvinne hindringene på.
Du finner mer informasjon om pre-mortem her i bloggteksten vår.
Så da så. Lykke til med å reflektere over en av de viktigste faktorene for vellykkede team. Den neste viktige faktoren – Kommunikasjon i teamet – kan fortsatt følge med nå.
