Merk: Nettstedet er automatisk oversatt. Bytt til engelsk for å få den beste leseopplevelsen.

Mann i forretningsdress står med hendene i bukselommene og ser gjennom vindu på bylandskap med skyskrapere. Forretningsmann som tenker på perspektiver og drømmer om suksess for bedriften. Sett bakfra

Det viktigste kravet til ledere: selvrefleksjon

Alle hevder vel at de har evnen til selvrefleksjon. At dette ikke nødvendigvis er tilfelle, viser et personlig eksempel: Sist torsdag, etter fem år, traff jeg tilfeldigvis en skolekamerat, Johannes, da vi var på reise med Echometer på en karrieremesse (se vårt Linked-In-innlegg). Etter en kort samtale kom det ut av ham:

"I forrige uke snakket jeg fortsatt om deg med Lukas. Jeg gjorde narr av talestilen din. Du snakket alltid så hakkete på skolen... så stakkato-aktig." Takk, Johannes. Det var hyggelig å se deg. Jeg syntes det var morsomt. Og han fulgte opp med: "Du snakker ikke sånn lenger." 

Det interessante med alt dette: Jeg var ikke klar over at jeg ble oppfattet på denne måten på skolen, og jeg har heller ikke merket noen endring med årene. Og her er vi midt i temaet.

Hvor godt kan jeg egentlig vurdere meg selv når det gjelder ting som personlighet, prestasjoner og intelligens? I jobbsammenheng er dette spørsmålet svært relevant – og ikke minst viktig for ledere. Undersøkelser viser: 

"Jo bedre en leder er til å vurdere seg selv, desto bedre blir medarbeidernes prestasjoner, sosiale atferd og lojalitet."

Whittington, Coker, Goodwin, Ickes, & Murray, 2009; Fleenor, Smither, Atwater, Braddy & Sturm, 2010

En ting først: Hva er korrelasjoner?

For å svare på spørsmålet om nøyaktigheten av egenvurdering, f.eks. av personlighet –, og dermed spørsmålet om hva som er det viktigste kravet til ledere, er det nyttig å forstå hva korrelasjoner er. En korrelasjon er et statistisk mål på hvor sterkt to variabler henger sammen. Den kan variere fra -1 til 1, der et negativt tall innebærer en negativ korrelasjon. Jo nærmere 0 korrelasjonen er, desto lavere er korrelasjonen.

Disse eksemplene burde gjøre det tydeligere: Eneggede tvillinger har de samme genetiske forutsetningene. Hvis den ene tvillingen er svært intelligent, er det sannsynlig at den andre også er det (korrelasjon: 0,81; Loehlin, 1992).

Et annet eksempel: De som er intelligente, har også større sannsynlighet for å ha utdanning (korrelasjon: 0,70). Eller: Jo fattigere en person er, desto mer sannsynlig er det at han eller hun begår kriminelle handlinger (korrelasjon: 0,25); Hsieh & Pugh, 1993). I sistnevnte eksempel er korrelasjonen betydelig lavere. Relatert til dette: At en korrelasjon ikke alltid er synonymt med en årsakssammenheng (!), viser følgende eksempler i denne artikkelen

Men hvor høy er forbindelsen mellom min Vurdering min personlighet og min faktisk Personlighet?

Krav til ledere: Sammenhengen mellom selvoppfatning og andres oppfatning

Ganske lavt. Følgende graf viser korrelasjonene.

Hva forteller dette oss? At vår egenvurdering – vårt selvbilde – er relativt unøyaktig. Ikke bare gode ledere, men også Scrum Masters eller trenere bør være klar over dette fenomenet og alltid praktisere selvrefleksjon. Men ikke bare det, – det er også nyttig å få regelmessige tilbakemeldinger. Jean diskuterer hva som kan hjelpe her og hvorfor vi er så dårlige til å vurdere oss selv i utgangspunktet. dette blogginnlegget

Hvis du ønsker å fremskynde refleksjonsprosessen, som er et svært viktig krav til ledere, kan det være verdt å ta en titt på vårt 360º tilbakemeldingsverktøy. 360-graders tilbakemelding kan brukes hvis noen få sentrale regler overholdes (se en En annen bloggartikkel av meg) – være godt egnet til å stimulere vår selvbevissthet gjennom refleksjon. Og i siste instans kanskje til og med fremkalle atferdsendringer hos den enkelte.

Ledelseskrav – Kilder

Atwater, L., Waldman, D., Ostroff, C., Robie, C., & Johnson, K. M. (2005). Self–other agreement: Comparing its relationship with performance in the US and Europe. International Journal of Selection and Assessment, 13(1), 25-40.

Asendorpf, J. B. (2015). Personsentrerte tilnærminger til personlighet.

Fleenor, J. W., Smither, J. W., Atwater, L. E., Braddy, P. W., & Sturm, R. E. (2010). Selv–other rating agreement in leadership: A review. The Leadership Quarterly, 21(6), 1005-1034.

Harris, M. M., & Schaubroeck, J. (1988). A meta-analysis of self-supervisor, self-peer, and peer-supervisor ratings. personnel psychology, 41(1), 43-62.

Hsieh, C. C., & Pugh, M. D. (1993). Fattigdom, inntektsulikhet og voldskriminalitet: en metaanalyse av nyere aggregerte datastudier. Criminal justice review, 18(2), 182-202.

Loehlin, J. C. (1992). Genes and environment in personality development. Newbury Park, CA: Sage

Whittington, J. L., Coker, R. H., Goodwin, V. L., Ickes, W., & Murray, B. (2009). Transaksjonsledelse på nytt: enighet mellom seg selv og andre og dens konsekvenser. Journal of Applied Social Psychology, 39(8), 1860-1886.

Tittelbilde designet av yanalya / Freepik.

Del denne artikkelen med nettverket ditt

Trenger du en teamboost? Da gjør du følgende: Tilbakeblikk på Spotify Health Check!

Første helsespørsmål: "😍 Vi liker å gå på jobb og har det veldig gøy sammen."

Har du lyst på mer? Prøv retroverktøyet vårt nå.

Flere artikler

Echometer Nyhetsbrev

Ikke gå glipp av oppdateringer om Echometer og få inspirasjon til smidig arbeid